Jeg bor i Rakkestad i indre Østfold, men er opprinnelig fra Torsnes utenfor Fredrikstad. 
Ble selvfølgelig lokket til Rakkestads dype skoger av en mann, og har siden blitt her... selvom jeg ikke bor sammen med mannen lenger....
Jeg er allerede langt uti 40 åra etsted....

---

Om hunder jeg har hatt..........

Jeg har hatt hund de siste 20 åra, men skikkelig engasjert i hunder blei jeg vel først etter at jeg kjøpte Freddie fra knl Stormbird i 2004, min første Engelske Springer Spaniel.  Spaniel interessen ble imidlertid vekket den gangen vi fikk en Welsh Springer fra FOD gården - makan til livlig, trivelig og glad hund skulle du lete lenge etter. 

Min første hund var en blanding mellom lapphund og setter, han lignet mest på en lapphund.  Han lød navnet Buster.  Han gikk jeg et halvt dressurkurs med, dengang dressur var riv og røsk og tjo og hei.  Han ble aldri skikkelig lydig, var bortskjemt som få, men var en skikkelig sjarmør og snill som dagen var lang.  Ble avlivet 9 år gammel da han røyk et korsbånd i et bakbein og vi ble forespeilet en stor operasjon og en lang og vond opptreningsperiode.  Dette unnet vi ham ikke, så da fikk han slippe.

Så fikk vi en omplasseringshund fra FOD-gården, en Welsh Springer Spaniel som lød navnet Felix, det var en hittehund så vi visste ikke hvor gammel han var.  Også han var totalt uoppdragen, men utrolig snill.  Det var han som vakte spanielinteressen hos meg.  Felix døde etter et kort og smertefullt sykeleie, han fikk svults på hjertet!  Vi hadde hatt ham i ca 2 år når det skjedde, og opplevelsen av å miste ennå en hund var helt grusom.

Etter ham fikk jeg nok en omplasseringshund.  Ei tispe på 5 år denne gangen, ved navn Chanti.  Blanding mellom schäfer og border collie, lignet på en svart schäfer, nydelig hund, som antagelig ikke hadde hatt det så bra før ho kom hit.  Etter å ha blitt skikkelig husvarm så begynte ho å vise en del tegn på aggressivitet.  Spesielt mot ungene, da turde vi ikke ha henne lenger.
Etter opplevelsen med å først miste Felix på en så tragisk måte, også få en aggresiv hund så skulle vi ikke ha hund noe mer, orket ikke tanken på å miste ennå flere.... det varte i drøyt et år, da klarte jeg meg ikke uten hund lenger og letingen etter ny hund begynte.....

Valget falt denne gang på Engelsk Springer Spaniel, og det har jeg ikke angra på!!  
Freddie, vår første springergutt ga meg endel utfordringer, både når det gjaldt trening og oppdragelse.  Freddie var en hund med STOR personlighet, jeg fikk mye hund for penga der!!  I tillegg til å være en vilter sjarmør, så oppdaget vi tidlig at han slet med ørene sine, og han klødde... mulig det var derfor han var såpass utfordrende også - det kan ikke være lett for en hund å ta til seg lærdom når man klør og klør..... Når han var rundt året ble begge ørene hans operert pga kronisk ørebetennelse, han slapp i alle fall betennelser etter det, men ørerensing pga irritert hud, sopp osv var en ukentlig greie for oss.  Det ble også tidlig slått fast at kløen kom av allergi, det hjalp veldig etter at jeg begynte å fôre kun med rå mat og grønnsaker, men plutselig - helt uten forvarsel og uten av jeg visste hvorfor så fikk han igjen utslett og eksem.  Det meste ble prøvd for at Freddie skulle ha det best mulig, han har i tillegg til å være "fast" gjest på Hafslund dyreklinikk og Jeløy Dyreklinikk, vært hos homeopat, akupunktør og homeopat.   I min iver etter at gromgutten skulle ha det best mulig, ble også dyretolk besøkt - hun fortalte endel ting som gjør at jeg lurer på om det er mer mellom himmel og jord enn vi to-beinte noen gang kan forstå.... Jeg fikk meg i alle fall en skikkelig aha-opplevelse der!!

  Gjennom mitt verv i NSK avd. Østfold, og venner som drev med utstilling så ble jeg heftig og begeistret bitt av utstillingsbasillen - ikke det å reise rundt i Norges land og sanke rosetter, men det å reise rundt og treffe nye, og etterhvert gamle hundevenner ble veldig viktig for meg.  Det gjorde jo selvfølgelig ikke noe om det vanket en premie i tillegg... men jeg hadde jo Freddie, han og jeg var ikke akkurat verdens beste show-par - for å si det mildt.  Men igjen - Freddie lærte meg masse, jeg måtte tenke helt nytt på mange måter når det gjaldt ham.
I alle fall.... siden jeg var blitt så begeistret for utstilling, og siden Freddie slet med sykdom, så fikk jeg raskt lyst på en hund til... og det skulle uten tvil bli en springer til!

Så når Freddie var rundt 2,5 år så kom lille Oscar fra knl Ursa Major i hus.  Freddies rake motsetning i ett og alt.  Oscar var rolig og forsiktig som valp, ga meg ingen utfordringer i det hele tatt - bortsett fra at jeg lurte veldig på om han kunne være av samme rase.....

Utfordringen med ham ble etterhvert å piffe ham opp... han syns det var helt greit at Freddie tok all plass, og trakk seg tilbake når det gjaldt det meste.
Når Oscar begynte å nærme seg 1,5 års alder så hendte det at han tok igjen med Freddie når han syns han gikk for langt... det blei litt "klabb og babb" inni mellom.  Problemene var imidlertid ikke større enn at vi taklet dem... trodde jeg... etterhvert så kom Freddies angrep på Oscar som lyn fra klar himmel, og uten at jeg kunne forstå hvorfor.  Tidlig i mai 2009 så endte en slåsskamp med at Oscar bare var redd for Freddie, jeg tok igjen kontakt med dyretolk, jeg ville så gjerne finne ut hva gutta mine slet med, og om det kunne fikses.  I tillegg så snakket jeg med mange hundevenner som har mer erfaring enn meg når det gjelder å ha flere hunder i hus.  Veterinær ble også kontaktet...det hele endte desverre med den tunge avgjørelsen om å la Freddie slippe.... det er den verste avgjørelsen jeg noen gang har vært nødt til å ta som hundeeier.  Freddie har betydd så utrolig mye for meg - på flere enn en måte, han har lært meg masse om hund, og han var min trofaste følgesvenn hvor enn jeg var!  I tunge stunder var Freddie alltid der, så hjertelig til stede med hele seg.  Jeg vet at samme hvor mange hunder jeg kommer til å få i livet - så har Freddie en helt spesiell plass i hjertet mitt - og jeg kommer nok aldri til å få en hund med så mye personlighet igjen.

Nå har jeg altså "bare" Oscar, men som den hundeentusiasten jeg er så har jeg allerede begynt letingen etter en hund til.... det haster imidlertid ikke, og den rette hunden må dukke opp først... det kan ta tid, eller den kan plutselig være her... vi får se!
Oscar er frisk som en fisk, og en utrolig lett og trivelig hund å ha i hus.  Han kan være med over alt uten problemer, og med matmors støtte så bygger han sakte men sikkert opp selvtillitten sin.  Jeg tror Oscar er fornøyd bare han får være med meg... en skikkelig kosegutt, og en gullklump er han!!  Absolutt den letteste hunden vi har hatt her i huset.....

---

Litt om alt.......

I tillegg til springergutten Oscar har jeg to fosterbarn, en jente født i 1995 og en gutt født i 1997.   Jeg er fostermor på heltid, men siden ungene jo går på skolen, så har jeg god tid til å drive med min største hobby som er hundene.  Min eks har ungene endel i helgene, og stort sett alle helger unga ikke er hjemme blir brukt på en eller annen hundeaktivitet. 

Også har vi en super musejeger som heter Siri.  En svart og hvit helt vanlig gårdskatt som er født på en veranda i nabolaget her i 2001.

Jeg er leder av Norsk Spanielklub avd. Østfold og er lidenskapelig opptatt av det meste som har med hund og gjøre.  Utstilling, blodspor, lydighet, kantarellsøk, alt er like morsomt, jeg syns alt som har med hund å gjøre er artig....

Jeg trives i skogen med hunder, kamera og soppkurv!
Jeg trives på fjellet med hund, kamera og ryggsekk!
Og jeg trives ved sjøen med hund, kamera og fiskestang!
Og jeg trives på jakt både med og uten hund. 

I år skal det jaktes både på elg, rådyr og bever - og jeg håper også på å komme på fuglejakt med Oscar.